Vent.. Dere trodde ikke jeg snakket om at jeg flytter ut av leiligheten til meg og min kjære? Neinei. Jeg bare flytter over på eget domene, hvor jeg slipper å krangle med wordpress.com.

Inainsanity.com

For dere som ikke vet hva laiv er så er dette det norske ordet for LARP som står for live action roleplay. Dette vil si følgende; Vi løper rundt i alt fra 1 til 5 dager, later som vi er noen andre og spiller på ALT denne personen ville gjort. I enkelte tilfeller inkulderer dette også latexvåpen som sverd og slikt. Dere som har vært på outland har sikkert sett dette.

Dette bildet er ikke relatert til laiven jeg var på.

Well. I alle fall. Dette er den første rollen min jeg har satt meg ned og tenkt “Hva skjer videre?”. Jeg er usikker på om jeg kommer til å fortsette å spille henne, men jeg tviler. Det kan riktig nok hende at om et par år (innenfor laivverdenen) så har hun forandret seg nok til å være gøy å spille. Det behøver vel ikke nødvendig vis ta så mange år heller, for den saks skyld.
Og det er visst helt sosialt akseptert å ta livet av folk, så lenge det var et uhell da du våknet opp i magien. Jada.
Hvem vet, kanskje Vero dukker opp som armpynten til Generius neste laiv.

Med det sagt, så var det fantastisk å få sovet skikkelig! I dag våknet jeg med et smell, bokstavlig talt. Macen min står på en slik fantastisk vifteplate som gjør at den er ca. 10 cm høy når den er lukket. Da jeg snudde meg i søvne i morges smalt jeg hodet inn i dette. Veldig orgasmisk, annbefales ikke. Nå venter en god frokost og et varmt bad på meg.
Og til alle dere potensielle laivere der ute; PRØV DET!

Se på dansingen der. Det er ikke lange filmen, men det ser jævlig tøft ut. Såklart. Det er jo “bare” å begynne å øve. Jadda. Hørt det før. Fuck det. Jeg vil ikke øve, jeg vil ikke trene. Jeg vil være flink.. NÅ! Ja, jeg har seriøst vurdert å melde meg på en danseskole med Hip Hop. Det ville vært heftig.

Noen som har danseskills de ønsker å dele? Evnt. noen som har peiling på hvordan man kan stjele noens skills? Er åpen for muligheten altså.

Sett på denne sangen og les bildene under.

Heh.. Nei.. Jeg er ikke nerd eller noe, altså.. (:

Utifra bildet regner jeg med at alle som ikke er helt pære forsår hva dette innlegget kommer til å handle om. Jeg kan allerede love at jeg kommer til å stappe innlegget med bilder, fordi jeg ikke har ord til å beskrive det jeg vil få ut.

Vel. Fra klokka fem til nærmere klokka ni satt jeg, og ca 30 000 andre og sippet til live streamen fra premieren på Harry Potter and the Deathly Hallows Part II. Kommentarorene var idioter og kunne mer eller mindre holdt kjeft, men skuespillerne. Åh, så fantastiske! Det var vakkre, strålende mennesker som vandret opp den lange røde løperen. Samtlige ble intervjuet og samtlige virket triste over at det hele snart er over.

Det værste må ha vært å høre trioens taler, samt talen Rowling hadde mot slutten av sendingen. De var fantastiske å høre, men triste og vonde. I disse talene ble det gitt fantastisk mange gode kompilmenter og sitater. Jeg er en av de som ikke vil akseptere at alt slutter nå, snart. Sånn kan det bare ikke være og det er ikke rett for meg å tenke slik. Men nå er det enda sånn. Riktig nok vil jeg aldri kunne gi slipp på den lille guttungen i bøttekottet under trappen.

Rupert: You two. I love you. I really do.

Selvom Jo ikke leser bloggen min, og aldri vil gjøre det, så vil jeg takke henne for å ha reddet livet mitt. Universet hennes dro meg opp av gjørma jeg var i for 11 år siden. Det har inspirert meg og gitt meg gleder. Hele bokserien har forandret livet mitt og jeg ville ikke vært her jeg er i dag uten det.
Den 26. desember 2006 snublet jeg tilfeldig vis over en rollespillside på nett. Denne siden har jeg vært aktiv på siden. Nå jobber jeg ved den. Og for det kan jeg takke Anica Seljestad for å ha blitt inspirert av nevnte univers.
Harry Potter har gitt meg så ufattelig mye. Fenomenet har påvirket musikksmaken min, vennene mine, livet mitt og ikke minst interessene mine. Uten universet vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag, og det vil jeg ikke tenke på heller.
Tusen takk, Jo. Du har reddet og forandret mange millioner menneskeliv ved å skrive bøkene dine.

Jeg vet dere har savnet meg, folk. Desverre har jeg vært alt for opptatt med å ha et liv, så bloggen min har blitt glemt bort. Tenk at en kan være så opptatt med å gjøre ingenting. Jupp. Dere tenkte rett. Nei, jeg har ikke et liv. Jeg bare later som. Tho, det visste dere vel egentlig fra før av.

Siden sist jeg “så” dere.. Eller.. Dere “så” meg, blir vel mer riktig, så har jeg rukket å fullføre mitt første år på Skagerak, farget håret 5-6 ganger, vært på to con, fått nye venner, lekt med venner, vært på laiv og rollespilt. Og såklart har jeg brukt en del tid med typen min. (Han trenger virkelig et mer fancy navn utad på bloggen..) Forøvrig har jeg tegnet litt også.

Bloggmessig har alt gått i glemmeboka. Jeg lovte nytt design, det skjedde aldri. Vel. Jeg planlegger å mekke litt på bloggen, kanskje legge til en side om meg, samt en “Kontakt meg”-side.
Hvem vet, kanskje dere lærer noe nytt om meg?

Og for dere som lurte, så har jeg nå papirer på at jeg er et godt menneske. For dette kvinnemennesket dro ræva si opp av sofaen og reiste til Romania for å bygge hus for mennesker som trenger det. Kanskje jeg skal skrive et eget innlegg om dette? Og kanskje et eget innlegg om Desucon? Hvem vet?

I alle fall. Så skal jeg prøve å bli mer aktiv i forhold til bloggen min. Stakkarsligheten må jo ha blitt ensom. Vel. Ja. Jeg skal ikke trekke det ut for mye med bullshit, selvom dere liker det. *Wiggle eyebrows*

Ja, bare fordi jeg kan.

Well. Om det er noe dere savner, så skrik ut. Og ta gjerne en tur innom bloggen til Dan, som har vært så flink å motivere/dytte meg til å skrive igjen.

- Ina Insanity

Fancy sang, I know.

Jeg har exam i fransk om litt under en time. Gruer meg. :c
Vil egentlig ut og leke i snøen. Sola skinner og sånn. Kanskje ut og ta bilder etterpå, hmmmmm?

Btw. Endre design snart. Jay.  :3

But, yeah. It’s gonna rain anyway!

På tirsdag var jeg i Oslo med skolen. Dette var kjempekos. Senere møtte jeg folk på Oslo S.
Mellom disse tingene ble dagen min snudd på hodet. Jeg fikk sjokk. Grunnen?

En venn av meg har gått bort. Jeg ble kjent med ham via laiv. Har under flere laiv offet med ham. Jeg vil ikke tro på det. Det er så uvirkelig at en oppegående og koselig fyr som ham, skulle ta livet av seg. Ja. Det var sånn det skjedde. Mer vet jeg ikke.

Det jeg vet er at søndag 24. oktober 2010, rundt klokken fem fikk jeg en stor klem, og sa hade. Dette var siste gangen jeg skulle både klemme ham, og ta farvel.

Hvil i fred, Magnus. Du vil bli savnet.

Jeg har engelsk om tre min, eller noe. sitter i timen nå.. Venter egentlig bare på at læreren skal starte. Smil. :3 Men ja. Da vet dere hva jeg styrer med. :3

Dette var utenfor vinduet mitt for et par dager siden. Virkelig nydelig~  :D