Utifra bildet regner jeg med at alle som ikke er helt pære forsår hva dette innlegget kommer til å handle om. Jeg kan allerede love at jeg kommer til å stappe innlegget med bilder, fordi jeg ikke har ord til å beskrive det jeg vil få ut.
Vel. Fra klokka fem til nærmere klokka ni satt jeg, og ca 30 000 andre og sippet til live streamen fra premieren på Harry Potter and the Deathly Hallows Part II. Kommentarorene var idioter og kunne mer eller mindre holdt kjeft, men skuespillerne. Åh, så fantastiske! Det var vakkre, strålende mennesker som vandret opp den lange røde løperen. Samtlige ble intervjuet og samtlige virket triste over at det hele snart er over.
Det værste må ha vært å høre trioens taler, samt talen Rowling hadde mot slutten av sendingen. De var fantastiske å høre, men triste og vonde. I disse talene ble det gitt fantastisk mange gode kompilmenter og sitater. Jeg er en av de som ikke vil akseptere at alt slutter nå, snart. Sånn kan det bare ikke være og det er ikke rett for meg å tenke slik. Men nå er det enda sånn. Riktig nok vil jeg aldri kunne gi slipp på den lille guttungen i bøttekottet under trappen.
Rupert: You two. I love you. I really do.
Selvom Jo ikke leser bloggen min, og aldri vil gjøre det, så vil jeg takke henne for å ha reddet livet mitt. Universet hennes dro meg opp av gjørma jeg var i for 11 år siden. Det har inspirert meg og gitt meg gleder. Hele bokserien har forandret livet mitt og jeg ville ikke vært her jeg er i dag uten det.
Den 26. desember 2006 snublet jeg tilfeldig vis over en rollespillside på nett. Denne siden har jeg vært aktiv på siden. Nå jobber jeg ved den. Og for det kan jeg takke Anica Seljestad for å ha blitt inspirert av nevnte univers.
Harry Potter har gitt meg så ufattelig mye. Fenomenet har påvirket musikksmaken min, vennene mine, livet mitt og ikke minst interessene mine. Uten universet vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag, og det vil jeg ikke tenke på heller.
Tusen takk, Jo. Du har reddet og forandret mange millioner menneskeliv ved å skrive bøkene dine.
Holycrap, jeg begynte å gråte, og jeg leste bare quot’ene på bildene… :C <3
// Uhm, ja.. har hatt lappen i syv år. Det er bil jeg ikke har (til vanlig, har fått låne litt i sommer).
Hva skjer med at du ikke poster støff på bloggen??